Slik bygger vi digitalt læringsdesign i Spring Learning

Jan 5
Digital læring kan lett bli en strøm av videoer og tekster som deltakerne “konsumerer” – uten at noe egentlig fester seg.

Hos Spring Learning har vi en annen tilnærming: Vi designer kurs som bygger kompetanse steg for steg, med utgangspunkt i en enkel, men effektiv modell:

Aktivere → Utforske → Anvende → Integrere

Når vi designer digitale kurs, handler det ikke bare om å dele informasjon, men om å skape en læringsprosess som gjør at deltakerne faktisk utvikler seg.

Modellen vår er ikke ment som en lineær progresjon, men som en iterativ prosess der deltakeren kan bevege seg frem og tilbake mellom stegene etter behov.

Vi legger til rette for en reise der deltakeren veksler mellom å motta input, teste i praksis og gå tilbake for å justere sin egen forståelse .

Vi starter med å aktivere deltakerens egne erfaringer og forkunnskaper – for læring fester seg best når den knyttes til noe vi allerede vet og tror på.

Deretter legger vi til rette for at deltakerne kan utforske stoffet gjennom korte, engasjerende videoer og e-bøker som gir oversikt uten å overbelaste.

Neste steg er å anvende kunnskapen i praksis gjennom oppgaver og case som gjør læringen konkret. Til slutt får deltakerne anledning til å integrere det de har oppdaget i sin egen hverdag.

Slik legges det til rette for at læring omsettes til faktisk kompetanse.

1. Aktivere – starte med deltakerens egne erfaringer

Hver modul starter med å hente frem deltakerens egne erfaringer gjennom et digitalt refleksjonsnotat. Dette er ikke bare en oppvarming, men et grep for å oppnå to spesifikke læringseffekter:

Kognitiv skjema-aktivering: Ved å tvinge hjernen til å søke etter det man allerede kan, reaktiveres eksisterende «skjemaer» (mentale knagger). Dette gjør det mulig for den nye informasjonen å feste seg i langtidshukommelsen fremfor å bli glemt.

Etablering av Self-Efficacy (Bandura, 1977): Når deltakeren i forkant må vurdere sin egen tro på mestring og nåværende forståelse, skapes det et bevisst nullpunkt. Dette øker motivasjonen og gjør den påfølgende læringen mer målrettet.

Eksempel: I et kurs om friluftsliv spør vi: «Hva betyr fellesskap på tur for deg?». Når deltakeren definerer sitt utgangspunkt, skapes det en personlig relevans som gjør at den kommende teorien tolkes i lys av egne behov.

2. Utforske – aktiv konstruksjon av forståelse

Etter aktiveringen går deltakeren over i en fase for aktiv utforsking. Her presenteres fagstoffet gjennom korte videoer (5–10 minutter) og e-bøker med visuelle modeller.

Utforskingsfasen er designet for aktiv begrepsbygging, der deltakeren bearbeider fagstoffet gjennom struktur, eksempler og visuelle modeller – ikke som passiv konsum av innhold.

Målet er ikke passiv titting, men at deltakeren skal begripe konseptene ved å bryte dem ned.

Vi fokuserer på å redusere kognitiv belastning ved å porsjonere ut teorien slik at deltakeren rekker å bygge nye mentale modeller før de går videre.

3. Anvende – ferdighetstrening i trygge øvingsrammer

Kunnskap blir først meningsfull når den brukes. I denne fasen flyttes deltakeren fra å vite om til å faktisk gjøre noe i praksis gjennom simuleringer, case og praktiske oppgaver.

Autoreview og AI-agenter: Systemet gir umiddelbar tilbakemelding på individuelle oppgaver. Dette er kritisk for at deltakeren skal kunne oppdage misforståelser, justere og prøve igjen umiddelbart.

Den umiddelbare tilbakemeldingen er et bevisst didaktisk valg, fordi rask respons gjør det mulig å korrigere misforståelser mens læringsaktiviteten fortsatt er aktiv.

Samhandling: Gjennom diskusjonsforum løser deltakere utfordringer sammen. Dette sosiale samspillet tvinger deltakeren til å argumentere for egne valg, noe som forsterker læringen.

4. Integrere – forankring og metakognisjon

Dette steget sikrer overføringsverdi fra kurset til deltakerens egen hverdag. I stedet for en tradisjonell quiz-avslutning, fokuserer vi på refleksjon over egen utvikling.

Deltakeren får sitt første refleksjonsnotat i retur og gjennomfører en egenvurdering: «Hva har jeg oppdaget nå som jeg ikke så før?».

Ved å utarbeide en konkret handlingsplan for sitt eget arbeid, sørger vi for at læringen ikke stopper når skjermen slås av, men fører til faktisk endring i måten man jobber på.

Teoretisk forankring

Vår læringsmodell tar utgangspunkt i et konstruktivistisk læringssyn, der læring forstås som en aktiv prosess hvor ny kunnskap utvikles gjennom samspill mellom deltakerens eksisterende forståelse og nye erfaringer. Kunnskap betraktes ikke som noe som overføres ferdig fra undervisningsmaterialet til deltakeren, men som noe som gradvis konstrueres gjennom aktivitet, refleksjon og meningsskaping.

Forankringen ligger særlig i pragmatisk pedagogikk og erfaringstenkning, slik den er utviklet innen klassisk pedagogisk teori og kognitiv psykologi. Her forstås erfaring ikke som noe som automatisk fører til læring, men som et råmateriale som må bearbeides gjennom refleksjon, begrepsdanning og praktisk utprøving for å gi varig forståelse. Læring skjer når deltakeren aktivt undersøker egne antakelser, tester dem mot nye perspektiver og justerer sin forståelse i lys av konsekvenser i praksis.

Videre bygger modellen vår på kognitiv konstruktivisme, der aktivering av forkunnskaper og etablerte mentale skjemaer er avgjørende for at ny kunnskap skal kunne integreres i langtidshukommelsen. Designgrep som eksplisitt aktivering av tidligere erfaringer, tydelig strukturering av fagstoff og bevisst reduksjon av kognitiv belastning er direkte forankret i denne tradisjonen.

Motivasjon og læringsutholdenhet forstås innenfor en sosial-kognitiv ramme, der deltakernes tro på egen mestring har avgjørende betydning for læringsutbytte. Ved å la deltakerne tydeliggjøre sitt eget utgangspunkt og følge egen utvikling underveis, styrkes opplevelsen av kontroll, retning og relevans i læringsprosessen.

Avslutningsvis er Spring-modellen forankret i metakognitiv didaktikk, der refleksjon over egen læring brukes som et bevisst virkemiddel for å sikre overføring fra læringssituasjonen til praktisk arbeid. Gjennom egenvurdering og konkretisering av videre handling integreres ny innsikt i deltakerens profesjonelle hverdag, slik at læring forstås som varig kompetanseutvikling – ikke som midlertidig kunnskapstilegnelse.

Til sammen danner disse perspektivene et helhetlig teoretisk fundament for et digitalt læringsdesign der læring skjer gjennom aktiv deltakelse, refleksjon og anvendelse, med tydelig forankring i praksis.